Det døpte Norske Folk.
Det er mange i dag, spesielt mange kristne, som engasjerer seg i å kjempe mot avkristningen av landet vårt. Denne kampen utkjempes på mange måter. Noen deltar på lukkede grupper på Facebook og klager i sterke ordelag over hvor det bærer hen og hvor ille det står til i landet vårt. Noen fokuserer på all innvandringen og trusselen om islamisering. Andre legger sin tillit fullstendig til å støtte Israel fordi det heter: «Den som velsigner deg vil jeg velsigne.»
Felles for de fleste av disse som engasjerer seg er at de mener det har foregått og foregår en avkristning av landet. Men da må vi først kartlegge: Ved hvilket har Norge vært kristnet. For det sier seg jo selv at for å avkristnes så må det først ha vært kristnet.
Her er to forhold ved hvilket Norge har vært kristnet.
- En kristentro som har preget folkets hverdag og deres liv i aktiv kristen tro og gjerning, uttrykt i hverdagen i ord og handling, og i gudstjeneste og høytid.
- En nasjonal og konstitusjonell pakt med kristendommen gjennom dåp, folkekirke og lovgivning. Denne pakten har kommet til uttrykk gjennom konfesjonsstaten, kirkeåret, kristendomsundervisning i skolene, konfirmasjonsundervisning og felles feiring av kristne høytider.
Grunnlovens § 2 hadde tidligere denne ordlyd:
«Den Evangelisk Lutherske Religion forblir den Norske Stats religion. De innvånere der bekjenner seg til denne plikter at oppdrage sine børn i den samme.»
En må svært gjerne arbeide for en aktiv deltagelse og fornyelse i troen i den praktiske hverdag i folket. Den styrkes gjennom all sunn evangelisk utfoldelse. Men når det gjelder å bringe paktsfolket Norge tilbake til Gud, må en erkjenne at det er Lutherdommen og barnedåpen som er Norges paktsreligion. Altså læren i vårt folk er knyttet opp til den lære og tradisjon som baserer seg på Lutherdommen. Også institusjonene som har representert folket vårt, Grunnloven og Kirken, har forpliktet seg og folket på denne religion.
Dersom en aksepterer at Norge har vært kristnet, så må en akseptere gyldigheten av barnedåpen og Lutherdommen. En må også akseptere at etter paktsfolket Israels forbilde har Norge gjennom sin barnedåp og bekjennelse i grunnloven vært en kristen nasjon.
Den som da ønsker å delta i å bringe Norge tilbake igjen til Gud, må erkjenne gyldigheten av dette kristengrunnlaget som ligger i det norske folk. Det er det norske folk som skal bringes tilbake til Gud i dette tilfelle. Arbeidet må derfor rettes mot dette folkets trosgrunnlag og tradisjon.
Vi bestreber oss på å delta i politisk og demokratisk arbeid for å bringe Norge tilbake til Gud. Vi tror at det finnes en stor del av det norske folk som gjerne vil beholde sin kristne kultur og en nasjonal og tradisjonell tilhørighet til kristendommen. Hjelp dem ved å bringe fram et politisk program som legitimerer deres kristne grunnvoll og historie. Gi dem en politisk plattform hvor de kan delta og bruke sin stemme. Dette er vår kristne oppgave i demokratiet.
Brynjulv Koll-Hansen 14. oktober 2016.
