Flykten fra Norge
Norge, det beste land å bo i. Norge et giverland. Norge et FN-land. Norge som et forbilde.
Men det var en lang historie – å bli et land som lar nåde gå for rett. Å bli et demokrati som verdsetter alle og løfter alle opp.
Historisk er dette velferdssamfunnet bygget sammen med kristningen. I etterreformatisk tid – Protestantismen. Solidariteten som må til for at et velferdssamfunn skal fungere med trygdeordninger er basert og bygget på gudsfrykten i den mest pietistiske form av kristendom, som Kalvinisme og Haugianisme. Protestanter står som de mest økonomisk vellykkede. (Bøker av Max Weber og Sigurd Skirbekk)
Det fundamentet Norge tar med seg inn i den siste og moderne tid er en Nasjonalstat fundert på den Judeo-kristne arv med et kirkeår basert på Israels høytider. En historisk arv hvor Konge støtter Kirke og Kirke støtter Konge. En kristen nasjon, som samlet står i dåpens pakt med Gud etter Israels forbilde. Den har et folk som i sin fullhet er døpt, en stat som politisk bekjenner seg til Kristus i § 2 i grunnloven. Og Norge er et fritt, udelelig og uavhendelig rike.
Monarkiet i Norge står som et samlende symbol på vår 1000-årige arv, hvor frigjøring, statsdannelse og kristning har gått sammen. Vår forståelse av demokratiet er et flertallsstyre hvor flertallet har den konstitusjonelle og lovgivende rett.
Friheten vår har fungert på 3 plan: Den personlige frihet, familiens frihet og nasjonens frihet- likesom selve livet har blitt feiret med høydepunkt på de samme; den personlige glede, familien velstand og glede og samfunnets kollektive feiring under høytider med unison sang.
Dette har fungert bra!
Etter den Franske revolusjon har det moderne demokratiet blitt tolket ut i fra Frihet, Likhet og Brorskap. Men det hadde vi jo allerede i Norge. Vi har hatt noen unioner med Danmark og Sverige som det var godt å løsrive seg i fra. Men innenlands har vi ikke hatt så mange «herrer» å løsrive oss ifra. Vårt folk har stort sett vært et lavt folk med en nasjonalrealisering som våknet nettopp ved egen grunnlov og løsrivelse av unionene. Vi har vært ett folk, noe som ikke alle land kan smykke seg med.
I Norge har demokratiet i forståelse av en nasjonalstat og nedarvede normer stått i fin balanse med det moderne liberale demokratiet som har hatt et verdirelativt skjema for frigjøring. Men i senere tid er denne balansen ikke lenger en realitet. Der hvor det nasjonale demokratiet regjerer på grunnlag av flertallets rett og norm, der har Liberalismen nektet flertallet å ha rett og pekt på en overnasjonal ideologi – ingen har rett, alle har frihet til å gjøre som de vil under strenge rettssamfunn. Dette har ført til at minoriteter har blitt uforholdsmessig hørt på bekostning av flertallet. I Norge har det blitt sånn at det er dårlig kotyme å peke på vår nasjonalitet, vår religion og kultur, selv om vi er i flertall. Det er faktisk blitt tabu å være kulturelt Norsk. Nå skal vi være flerkulturelle. Dette fører til at de fleste normenn flykter fra sin kristen-nasjonale og kulturelle bekjennelse og identitèt. De står overfor et Liberal-humanistisk-totalitært demokrati. Dette er satt i scene av FN som en overnasjonal føring for det liberale Humanistiske demokrati hvor grunnidèene og utgangspunktet skal være at religion og nasjonalisme fører til krig. Hele rettferdiggjørelsen av å bygge ned nasjonalstatene og deres konstitusjonelle religionsfundament hviler på disse to hjelpeløse argument. To argument som ikke passer på Norge i det hele tatt. Vi er nettopp beviset på det motsatte!
Dette i sin tur fører til at den norske folkesjel og vår samhandling for samfunnet uthules. Dugnadsånden forsvinner i et samfunnsrom hvor det ikke er plass for våre beveggrunner for våre tjenester – vår kristne bekjennelse og arv. Vi flykter fra politikken og deltagelsen. Det nye mantraet er jo også: Du skal ikke blande religion og politikk! Igjen en motsetning til vår norske historiske erfaring.
I dette skjemaet for endeløs frigjøring har nasjonalstaten falt, statsreligionen har falt, grunnlovens § 2 med den norske stats bekjennelse til Kristus har falt, Krf har falt, synet på ekteskapet har falt, grensene har falt med truende innvandring. Europa rundt oss faller. Det er normoppløsning og begrenset ytringsfrihet. Vi ser sivilisasjoners fall. Vi ser etter Brexit at det kan gå mot et delt Europa. Polariseringen av Europa er i full gang.
Under alt dette hører vi at halvparten av Norske pensjonister vil bli gamle i andre land. Dette fører også til en fysisk flykt fra Norge.
Skal ytterligere flykt fra Norge hindres må nå den norske mann få lov å tale fritt ut. Vårt folk må på nytt bli tatt hensyn til. Ny-liberalismen med føring for det overnasjonale må ikke lenger få stjele vår sjølråderett. Sier ikke Norges Grunnlov: Norge er et fritt, udelelig og uavhendelig rike?
DER LIGGER ET LAND MOD DEN EVIGE SNE
Bjørnstjerne Bjørnson
Der ligger et land mod den evige sne, i revnerne kun er der vaarliv at se.
Men havet gaar til med historiedøn, og elsket er landet som mor af søn.
Hun tog os i fanget, den gang vi var smaa, og gav os sin saga med billeder paa.
Vi læste, saa øiet blev stort og vaadt; da smilte den gamle og nikked blot.
Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod den askegraa bauta, hvor gammel den stod;
hun stod der end ældre, sa’ ingen ting; men stensatte hauger laa rundt i ring.
Hun tog os ved haanden, og følge hun gav bort derfra til kirken saa stille og lav,
hvor fædrene ydmygt har bøiet knæ, og mild’lig hun sagde: “Gjør I som de!”
Hun strødde sin sne over fjeldbratte li, bød saa sine gutter at staa den paa ski.
Hun knuste med stormhaand den nordhavs speil, bød saa sine gutter at heise seil.
Hun satte de vakreste jenter i rad at følge vor idræt med smil og med kvad,
og selv sad hun høit i sin sagastol med maaneskinskaaben opunder pol.
Da lød der et fremad! et fremad! endnu paa fædrenemaal og med fædrenehu for frihed,
for norskhed, for Norge hurra, og fjeldene selv roper langt hurra.
Da løsned begeistringens rullende fonn, da døbtes vi af hendes mægtige aand,
da stod over fjeldet et syn i glød, som siden os maner indtil vor død.
Brynjulv Koll-Hansen
Kollbu 21.07.2016.
