Høst
I lignelsen i Matteus 13 leser vi om åkeren med det gode korn som menneskesønnen sådde og ugresset som den onde har sådd. Dette representerer rikets barn og den ondes barn.
Englene kom tilbake til Gud og spurte om de skulle rykke opp ugresset, men Gud sa nei. Grunnen var at englene da kunne komme til å skade rikets barn. Guds strategi ble derfor å la dem vokse sammen til høsten. Da skulle han sende englene ut for å skille dem.
Jesu sier at høsten er verdens ende. All den tid at høsten er en sesong, må vi forstå dette slik at det blir en tid for adskillelse og innhøsting. En innsamling til Guds lade.
Også andre steder i Bibelen antyder hvordan Gud handler ved høsten. Treskeplassen er brukt som et bilde på et domssted. Der ble kornet tresket. Det som skjer under treskingen, som i seg selv er ganske voldelig overfor kornet, er at kornet blir slått og ristet slik at det tunge og gode korn faller ned mens det dårlige og lette og agnene flyr bort med vinden. Med dette er treskeplassen og det som skjer der en dom, en adskillelse mellom de onde og de gode eller mellom det onde og det gode.
Jesu sier i forklaringen til denne lignelsen at de onde representerer og kjennes på at de er lovløse. Han sier: Matt. 13,41: «Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet.» Ordet på gresk for lovløshet er a-nomia. Det er flere ord som betegner synd i Bibelen, alt fra å feile målet og forseelser til alvorligere former som overtredelse og lovløshet. Studiebibelen sier at den siste betegnelsen – lovløshet – anomia, er den verste form for synd i Bibelen. For så lenge som overtredelse betegner et lovbrudd, en overtredelse som er gjort med viten og vilje, så er a-nomia en opphevelse av loven. De som driver med a-nomia lever som om loven ikke eksisterer. De har for sin og andre sin del opphevet den og gjort den ikke gjeldende.
Et moderne ord for lovløshet er NORMLØSHET. Det er dette vi ser i den vestlige verden i dag, hvor det liberale har hatt konsensus og underkuet norm og guds lov. Som det også står i Bibelen at lovløsheten «får overhånd».
Tilbake til høsten. Vi har lenge levd i en utvikling hvor Humanismen, som er en klokkertro på «det gode i mennesket» i sammen med Globalismen og menneskerettigheter har forsøkt å forene verden i en helhet. Imidlertid har nå den vestlige verden sett at åpenheten og normløsheten har undergravd våre verdier og vårt vern og åpnet for fiendtlige krefter som slettes ikke har som mål en forent verden. Vi ser derfor nå at en proteksjonisme har oppstått. Den har lenge blitt ytret i sosiale medier og i forskjellige interesseorganisasjoner og i konservative partier. I 2016 tok dette internasjonal form ved Brexit og presidentvalget i USA. Det vi ser er at en sterk polarisering har oppstått mellom de liberale/globale krefter opp mot konservative, kristne og nasjonale verdier. Retorikken med beskyldninger disse blokker imellom tiltar veldig og tilspisser seg.
For de kristne og konservative krefter ligger det en mulighet i dette. En retenking over den utvikling vi lenge har sett foregår nå i hele vesten. Partier har adoptert proteksjonismen og kjemper nå for sterkere grensekontroll og fornyet vilje til bevarelse av Vestlige grunnverdier.
Det er som dette er en oppstart på en høsttid sendt av Gud hvor han dømmer verdier, mennesker og nasjoner. En ny mulighet til å omvende oss til Jesus Kristus og til å reetablere den kristne grunnvoll iblant oss. Men det betyr mye smerte og mye bråk, i hvert fall til å begynne med. Vi skal være meget glade for at dette bråket kommer nå, sent men dog tidlig. Hadde vi ventet enda lengre kunne dette endt i et enda større bråk da mengden av normløshet og normløse elementer hadde infiltrert samfunnet enda mer. Da kunne det i enda større grad vært fare for borgerkrig. Nå slipper vi kanskje unna med heftige demonstrasjoner.
Det vi kan vente oss utav dette vil være sterke skiller mellom liberale og konservative krefter i samfunnet, imellom liberale kristne og konservative kristne, mellom den muslimske verden og den kristne. Vi vil også se at det globale fellesskap vil endres. Handelssamarbeid vil forandres. Forsvarsallianser vil forandres. Mange nasjoner vi igjen styrke sin nasjonalstat og sin selvråderett og suverenitet. Det vi vinner er vår frihet. Bekostningen vil nok også være væpnede konflikter.
Sett ut i fra et kristent synspunkt vil dette være med på å vinne tid for et kristent vesten, til å forkynne evangeliet og «samle seg om sin kristne og kulturelle arv».
Brynjulv Koll-Hansen 16. februar 2017.
