FRI VILJE OG PRÈUTVELGELSE
Har mennesket fri vilje? Ligger det i selve naturens fysikk og kjemi prèdestinasjoner i form av en gitt utvikling; handlinger, sykdom, levealder? Også i religiøs sammenheng reises dette spørsmålet hvorvidt noen mennesker er utvalgt og andre ikke; i den forståelse at det for noen ikke er håp fordi de er forutbestemt til å gå fortapt.
Etter påstander innen det naturvitenskapelige kan det like gjerne ende opp med en konklusjon at mennesket egentlig ikke har fri vilje fordi alt handler om kjemiske og fysiske reaksjoner som følger faste lover. Forskning viser også at den grad miljøet påvirker oss og vår personlighet ikke i samme grad har betydning som genene. Forskning på tvillinger skilt ved fødselen har blant annet påvist dette.
I Bibelsk terminologi snakkes det om utvelgelse og forutbestemthet. La oss se nærmere på dette.
Johannes døperen sier: «Han som kommer etter meg er kommet foran meg fordi han var før meg.»
Først: Hvem var han som sier dette, altså Johannes? Jo, Jesus sier at Johannes var den største født av mennesker, men den minste i himmelriket var større enn han. Her etableres en forskjell mellom det jordiske og det himmelske, som også Bibelen sier: «Den første (Adam) var av jorden, jordisk, den andre (Jesus) er fra himmelen. Bibelen sier videre at som den jordisk var, slik er også de jordiske, men som den himmelske er, slik skal også de himmelske være.
For det andre: Etter Johannes utsagn bebuder han et skifte. For det første er det den første pakt, lovens pakt, som skiftes ut med den nye pakt med Nåden og Sannheten, for det andre bebuder han et naturskifte – rett og slett et skifte av type liv. Det første livet, det jordiske, hadde sin destinasjon med naturlig fødsel, levetid, død og grav, det andre livet som Jesus representerer hadde ingen begynnelse, det var fra evighet av og gikk til det evige igjen.
Johannes viser oss at dette evige livet nå skulle ta over for det naturlige og komme foran. Altså, det nye livet skulle bli dominant. Evangeliet om Jesus Kristus lærer oss at det er hans korses- og oppstandelsesgjerning som gjør dette mulig. Fordi han oppfylte lovens krav og sonet synden har han åpnet veien for mennesket å få del i et nytt liv som seirer over det gamle livet. “Dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forganget, se alt er blitt nytt”. At mennesket nå er i stand til å seire over hva som bor i materien og slippe å trelle og “gjøre kjødets og tankenes vilje” ser vi av dette sitat fra Romerbrevet: “for at loens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.” Så her ser vi at mennesket er frigjort og at også dets vilje igjen er blitt fri i den forståelse at den er frigjort fra tvang fra det gamle menneske. La oss nå se om det også ligger en forutbestemthet for dette nye livet.
La oss først sitere enda et Bibelord fra Efeserbrevet:
«I ham har dere da dere hadde hørt sannhetens ord evangeliet om deres frelse. I ham har også dere da dere var kommet til troen fått til innsegl Den Hellige Ånd»
I dette Bibelordet ser vi at det evige og uforanderlige presens I HAM HAR møter oss i tidens forgjengelige verden ved et HADDE HØRT og VAR KOMMET. Hva er hemmeligheten her?
Jo, Jesus Kristus tilbyr oss sitt eget evige liv, som han hadde hatt fra evighet som sønn av sin far. Han har i evangeliet muligheten til å inngyte sitt liv og sin ånd i menneskene, slik at de utbryter med Guds sønns ånd: «Abba Fader» Når de da tar imot Sønnen, blir de født på ny i ham. De blir koblet på det evige liv som var hos Faderen og som alltid har vært til. Så nå finnes de i Ham, i det evige livet, fra evighet av. Derfor kan det nå sies om dem: «De er utvalgt i Ham fra før verdens grunnvoll ble lagt». Men Gud «så» nok også den komme!
Så, det gudsord som sier: «Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhetens erkjennelse» gjelder enda. Det er ikke noen motsetninger mellom muligheten til å bli frelst og forutvelgelse, for i det øyeblikk en tar i mot evangeliet ved troen får en del i dette kallet – å ha del i Jesu Kristi liv fra evighet av.
Brynjulv Koll-Hansen 31.12.2016.
