Dette skrev jeg 17.03.2008. – Eter den tid er § 2 i grunnloven endret (2012)og det er knapt akseptert i dag å stå for kristne verdier i samfunnet og “kristen nasjon” er et fyord. Litt å tenke på…..
Vår skole
Det er ikke lenge siden at omsorgen for nedarvede kristne verdier og omsorg for samfunnet gikk hånd i hånd i dette landet. Med andre ord kan vi si at det ikke var en motsetning mellom det å ivareta kirkens interesser samtidig som en bygget et demokratisk samfunn. Det tidligere Kirke – og Undervisningsdepartementet bærer ved sitt navn et minne og en bekreftelse på at skolen var bygget på ideen om å viderebringe våre kristne verdier i vår egen folkeskole som var tuftet på dåpsopplæringen.
Å være lærer i denne skolen var ensbetydende med å være seg bevisst at en skulle oppfostre barn og unge til samfunnsbevisste borgere tuftet på kristne verdier. Dette var ikke bare naturlig, det var også grunnlovsbefestet i en kristen nasjon. Paragraf 2 i grunnloven sier at ”Den evangelisk Lutherske Religion forblir Den Norske Stats Religion, og de innvånere som bekjenner seg til denne plikter å oppdra sine barn i den samme. Ved døpefonten i Kirken blir foreldre og faddere spurt av presten: ”Vil dere at dette barnet skal døpes og oppdras i kristen forsakelse og tro? ” – hvorpå alle svarer ja. Ca 90 % av den Norske befolkningen kommer under denne bekjennelsen!
I dag er det imidlertid populistiske krefter i vårt samfunn som undergraver og motarbeider grunnloven. Nå skal ikke lenger ”vår skole” være tuftet på flertallets verdier og heller ikke oppfylle grunnlovens krav om kristen fostring. Samtidig gjør disse populistene regning med at 90 % av befolkningen skal støtte undergravingen av sin egen verdibaserte skole. Hvor lenge kan de regne med at de vil gjøre det? Tør de basere framtiden på at den kristne del av befolkningen skal undergrave sitt kristne verdigrunnlag på bekostning av populistiske samfunnsidèer? Jeg tør påstå at kristenfolkets oppslutning har vært en symbiose med en stat som har bekreftet og underbygget deres verdier. Blir Kirkens folk undertrykket vil ikke engasjementet for samfunnet bli det samme. Og blir det skille mellom stat og kirke på populistisk – og ikke flertallsgrunnlag, vil Kirkens folk måtte gå sine egne veier. I stedet for et flerkulturelt og homogent samfunn vil vi få polarisering.
Det vil være behov for Kirken å ta ”vår skole” tilbake igjen. En slik tradisjonell skole tuftet på Kirkens verdier ville kunne dekke skolebehovet til en så stor del av befolkningen at det eneste riktige ville være å gjøre det.
Tiden kommer da det å arbeide for kristne verdier ikke går hånd i hånd med å arbeide for og i det politiske samfunn. Svært mange av den kristne befolkningen vil da måtte bruke sine ressurser mot sine grunnverdier for å bevare disse. Fra da av vil polariseringen av samfunnet være et faktum og Norge vil aldri mer bli det samme. Men for kristne blir kristendommen viktigst. Politikere har ikke skjønt det!
Brynjulv Koll-Hansen
